Etter to aktive og utfordrende år i styret, takker Erik Syvertsen snart for seg. Men Jeløy-mannen blir på ingen måte borte fra klubben.
Syvertsen kan se tilbake på to vellykkede år, til tross for pandemien som har herjet i verden. I tillegg til å følge sine to sønner på fotballbanen, har han jobbet iherdig med klubben. Det har ikke vært noen dans på roser, ettersom de har møtt den ene fartsdumpen etter den andre. Han legger ikke skjul på hva som har ført til at de har rodd skuta trygt i land etter to vanskelige år.
– De to årene har kanskje vært de to vanskeligste i klubbens historie. De har bydd på utfordringer og arbeidsformer som vi ikke forventet at skulle bli hovedfokuset. I forbindelse med dette vil jeg gi honnør til Therese Solhaug, Vegard Haslerud og Martin Måleng Lund i administrasjonen. Vi har kommet oss gjennom perioden med økonomien og medlemsmassen i behold, skryter Syvertsen og fortsetter:
– Det var begrensede muligheter til å tilby aktivitet og det var bortfall av cuper og arrangementer. Økonomien kunne vært under stort press, men administrasjonen var godt organisert. De jobbet godt med søknadene til støtteordningene og holdt motivasjonen oppe hos trenerne og spillerne i en lang periode. En enestående jobb av administrasjonen.
Fra styret til vanlig dugnadsarbeid
Tobarnsfaren jobber til daglig i et forvaltningsselskap i Oslo og nå er det såpass mye å gjøre at det ikke vil være mulig å bidra i Sprint i like stor grad fremover.
– Det har stadig blitt mer å gjøre og jeg klarer ikke å kombinere jobben med såpass mye frivillig arbeid. Men jeg synes det er gøy å drive med dugnad, så selv om jeg trekker meg fra styret kommer jeg til å være på Refsnesbanen med feiekost. Jeg synes det er artigere å dra på trening og være en del av Sprint når fasilitetene er slik som de skal være. Jeg er født og oppvokst på Jeløy, og gleder meg til å bidra i frivillighetskorpset til Sprint fremover. Jeg blir aldri helt ferdig, sier han med et smil.
Hjerte for Refsnesbanen
Syvertsen har bidratt med mye i styret, men anleggssituasjonen har han brent spesielt for. Derfor ble han en del av anleggsgruppen sammen med Svein Holmen og Arne Simonsen, som sammen fikk ballen til å rulle på Refsnesbanen.
– Det som har engasjert meg mest har vært anleggssituasjonen og vi har vært ansvarlig for opprustingen av Refsnesbanen. Klubben har hatt midler til å gjøre dette grepet, noe som er et resultat av den gode, langsiktige tankegangen som var i det foregående styret. Klubbens økonomi var såpass god at vi kunne sette i gang et slikt prosjekt. I løpet av et par ukers tid står Refsnesbanen klar og vi kan gå inn i generalforsamlingen (årsmøtet) og “levere” fra oss dette ferdigstilte prosjektet. Det blir fint, forteller han.
Refsnesbanen vil fremstå på en helt annen måte enn tidligere, hvor alle miljøverntiltak er fulgt. Med andre ord en stor investering for klubbens framtid.
Sluttsalve
Erik Syvertsen har en tanke om at alt alltid kan bli bedre og at man aldri skal være helt tilfreds med situasjonen. Egentlig i likhet med resten av styremedlemmene, som aldri har godtatt “godt nok”. Syvertsen mener at denne holdningen er viktig å ha i styret videre.
– Man skal være positivt misfornøyd, for det er alltid noe som kan bli bedre, sier han bestemt.
I løpet av de neste årene har han en drøm om at samarbeidet med det offentlige blir enda bedre.
– Vi har kjempet enormt mye for Bellevue i løpet av min tid her og jeg føler at klubben ikke får tilbudt det som vi alle ønsker. Det har vært mye frustrasjon fra min side, spesielt når vi ikke engang har hatt lys på Bellevue. Det må forstås at Sprint sitt arbeid er en investering i folkehelse og sosialisering, hvor det jobbes for at ingen faller utenfor, avrunder Syvertsen, som takker for seg i styret for denne gang.
Denne saken er også den siste i rekken hvor styremedlemmene har blitt presentert. Vi takker for at alle stilte opp og fortalte om seg og sitt arbeid i Sprint.